Reiser til Baska Voda

Langs strandpromenaden i Baska Voda er det et stort utvalg av restauranter. Litt finere restauranter finnes også, om du leter i kvartalene innenfor hovedgaten. Hovedsakelig ligger de fleste restaurantene ved havneområdet i alle byene. Det finnes restauranter oppe i fjellet også. Disse byr som regel på bedre kvalitet til en bra pris. Kafeer og iskrembarer finner man alltid nede ved sjøen, og hvis du har lyst på ferske bakevarer finnes det flere bakerier – pekaras – rundt om i feriebyen.

Mat og drikke i Kroatia

Kroatia har en lang og rik mattradisjon, der grønnsaker, rotfrukter og bønner er like viktige råvarer som kjøtt, fisk og skalldyr. Opp gjennom årene har det kroatiske kjøkkenet latt seg inspirere av både Italia, Ungarn og Balkan for øvrig. I Dalmatia er spesielt den italienske påvirkningen merkbar, da nesten alle restauranter har pasta, pizza og hvitløksduftende skalldyr på menyen.

Lunsj serveres vanligvis mellom kl. 11.00 og 15.00, og middag fra ca. kl. 18.00. Kroatene selv spiser gjerne, i likhet med italienerne, sene middager. Restaurantene stenger normalt rundt kl. 23.00. Serviceavgiften på 10 % er som regel inkludert i sluttbeløpet på regningen. Tips er ikke veldig utbredt her, men om du er skikkelig fornøyd settes det selvfølgelig pris på en ekstra slant – normalt 5–10 % av beløpet.

Prisnivået i Dalmatia er fortsatt behagelig. En cappuccino koster sjelden mer enn 3–4 euro, en øl ca. 4–6 euro, en pizza ca. 15 euro og en treretters middag på middels bra restaurant ca. 35 euro. Porsjonene er sjenerøse og servicen generelt god.

Vil man prøve seg på typisk dalmatisk kokkekunst bør man ta seg til en såkalt «konoba». De beste ligger ofte litt utenfor sentrum, og det er kanskje nødvendig å ta taxi eller kjøre egen bil. Til gjengjeld får man oppleve ekte husmannskost, kjærlig tilberedt i en ekte kroatisk atmosfære. Det er som regel her lokalbefolkningen spiser, og som kjent er det alltid et kvalitetsstempel.

Nesten uansett hvilken restaurant du besøker i Dalmatia finner du pizza, pasta, eller enklere retter på menyen. De fleste restauranter tilbyr både kjøtt- og fiskeretter. Husk at potet, ris, pommes frites og annet tilbehør som regel bestilles separat.

Ser du etter et enkelt og billig måltid, bør du besøke en av de mange pizzeriaene. De ligner i stor grad på italienske pizzeriaer, og ofte tilbyr de også pasta. Er du bare litt småsulten, kan du se om du finner en såkalt «pekara», som er et slags bakeri. Her kan du for eksempel kjøpe deg en «burek» – et ostefylt smørdeigbakverk som er populær på det kroatiske frokostbordet. Andre populære og raske retter er «cevapcici», et grillspyd med kjøttfarse, «pljeskavica», en hamburger av oksekjøtt, og «ražnjici», et grillspyd med kjøtt og grønnsaker.

Fisk og skalldyr

Både fisk og skalldyr holder meget høy kvalitet i Dalmatia, og går igjen på de fleste menyer i form av en rekke ulike retter. Den orientalske påvirkningen gir seg til kjenne når man ser på kroatenes forkjærlighet for grillet mat, og får du sjansen bør du prøve dalmatisk sjøabbor eller kreps – grillet og servert med en sitronskive og frisk salat.

Olivenolje

I århundrer har olivenolje blitt brukt i matlaging og innen alternativ medisin. I Dalmatia dyrkes oliven, og det milde klimaet og de frodige jordene bidrar til en helt spesiell type olje, som av mange regnes som en av de mest smaksrike og fineste olivenoljene i verden. Olivenoljen får du kjøpt både i matbutikker og suvenirsjapper – da i vakre flasker. Dersom du befinner deg på Hvar eller er på en kjøretur på fastlandet, så se etter små utsalg langs veiene eller på gårdene du passerer – her selges blant annet olivenolje til svært gode priser.

Prsut – lufttørket skinke

«Prsut» er en skinke som ikke bare er viden kjent for sin smak, men også for hvordan den fremstilles – fra hvordan grisene ales opp (med mye kjærlighet!), til hvordan man gnir kjøttet inn med krydder og urter, for så å la det tørke i den friske nordavinden. Erfarne gastronomer har kunnet merke forskjell i smak mellom prsut der grisene har fått skikkelig mat, og typen der grisene har fått kraftfôr. Prsut serveres ofte sammen med fåreost i olivenolje, og er ofte å finne på mange restaurantmenyer – se «Dalmatinska plitica» nedenfor.

Burek

Burek er et lett luftig smørdeigsbrød, som fylles med ulike ingredienser som kjøtt, ost, potet eller eple. Det er et perfekt mellommåltid som selges i de fleste bakerier.

Pljeskavica

Pljeskavica er en slags hamburger av oksekjøtt, blandet med pepperoni. Dette er å regne som mat for folk i farten, på lik linje med pølse i brød på bensinstasjonen hjemme. Retten kommer opprinnelig fra Bosnia.

Cevapcici

Cevapcici er en slags kebab, som serveres med rødløk og en krydderholdig, paprikabasert saus, gjerne akkompagnert av grønnsaker, og ofte servert i pitabrød. Også denne retten kommer opprinnelig fra Bosnia.

Dalmatinska plitica

Denne retten kan på mange måter kalles et kroatisk tapasbord. Her får du en tallerken med oliven, prsut-skinke, fåreost, ofte ansjos og kanskje også fetaost. Litt brød og et glass avkjølt hvitvin er det perfekte tilbehør. Retten er et perfekt valg om man synes det er for varmt til å spise varmmat.

Peka

En bakt rett med kjøtt og grønnsaker som lages i en gryte eller dyp form, som plasseres i glørne av et ildsted. Retten kan også lages med fisk, skalldyr, blekksprut, lam, kalv eller kylling. Potet og løk er obligatoriske ingredienser, men diverse rotfrukter kan også brukes, om man har det tilgjengelig. Ofte må retten forhåndsbestilles hos restaurantene, da den skal koke i flere timer.

Buzzara

Dette er egentlig en tilberedingsmetode som passer for flere ulike typer skalldyr. Buzzara betyr rett og slett at retten er laget på en saus med vin, tomat, krydder og urter. Noen ganger kan man bestille sausen for seg til en pastarett.

Pasticada

Pasticada er en slags kjøttgryte som mange betegner som sursøt. Smaken kommer av at kjøttet får småkoke lenge på lav temperatur, i vin og noen ganger også med svisker.

Mixed grill

Dette tilbudet finnes på de fleste menyer, og opplevelsen kan variere fra akseptabel til himmelsk. Ulike typer kjøtt grilles og serveres på en tallerken sammen med løk, paprikasaus og som regel også pommes frites.

Risotto

Kroatisk risotto skiller seg fra den italienske ved at den er løsere i konsistensen og ikke alltid inneholder ost. Risotto er en utmerket lunsjrett som pleier å komme i flere varianter (vegetar, skalldyr, husets osv.) på de fleste restauranter, og ikke er det dyrt heller.

Drikke

Å oppleve et nytt land handler ikke bare om å reise rundt, men også om å prøve lokal drikke. I Kroatia drikker man gjerne på en «kavana» (kafe) eller «kafic» (kafe/bar), som er å finne i gatene og på torgene rundt omkring. De fleste kafeer åpner mellom kl. 06.00 og 07.00 på morgenen, slik at folk kan få seg en morgenkaffe før de drar på jobb. Vanlig stengetid er rundt kl. 23.00, men i blant også senere på sommerstid. Kafekulturen står sterkt i Kroatia, og prisene ligger langt under norske priser. Det kan være lurt å merke seg at disse kafeene sjelden serverer mat.
Kava – det kroatene vanligvis selv drikker, og som tilsvarer det vi kaller espresso
Kava s mlijekom – kaffe med melk
Kava sa šlagom – kaffe med krem
Turska kava – tyrkisk kaffe som serveres med grut i bunnen
Caj – te

Øl

Øl, eller «pivo» som kroatene sier, finnes det mye av, og de fleste nasjonale ølsortene er lys lager. Karlovacko, laško og Ožujsko er tre kjente merker. Tomislav er en mørk øltype. Mange velkjente merker, som Tuborg, Stella Artois, Kaltenberg og Carlsberg produseres på lisens i Kroatia og er lette å få tak i. Bestiller du en «malo pivo», som betyr «liten øl», får du vanligvis servert 30 cl. Ber du om en «veliko pivo» får du en stor øl. Prisene på et glass varierer fra 3 til 5 euro, avhengig av størrelse og merke. «Toceno pivo» betyr fatøl og kommer som regel i tre størrelser: 2 dl, 3 dl, eller 0,5 l. To kroatiske ølbaserte drikker er «radla», som er øl blandet med Sprite, og «dizel», som er øl blandet med Coca-Cola.

Vin og sprit

Kroatia har en lang tradisjon for vinproduksjon, og det finnes mye å oppdage og oppleve for alle som setter pris på god vin. Nesten hver eneste region i landet produserer sin egen vin. Noen av de mest kjente merkene er Pošip, Grk og Plavac. Dalmatisk vin får du kjøpt i spesielle «vinotecas», der det er mulig å prøvesmake vinen først. De fleste vinotecas selger også andre lokale spesialiteter, som olivenolje, honning, hjemmelaget pasta og annet.
Den aller beste og mest prisvinnende dalmatiske vinen får du kjøpt direkte hos produsenten. Kroatene selv vanner gjerne ut vinen litt. Populære vinbaserte drikker «bambus», en blanding av rødvin og cola, og «gemišt», som er hvitvin blandet med kullsyreholdig vann.

Noen lokale spritvarianter er «Sljivovica» (plommebrennevin), «Viljamovka» (pærelikør), «Medovina» (honningbrennevin) og «Maraskino» (kirsebærlikør fra Zadar). «Rakija» er en lokalt brennevin, og hjemmebrente varianter selges rundt omkring.