Helt ærlig, jeg elsker relativt fullpakkede ferieprogram. Men med små barn i reisefølget må man være fleksibel. Og tålmodig. Slik gikk det da jeg kjørte fra øst til vest på Hellas’ største øy Kreta – med en treåring i baksetet.

Tekst: Lén Kongerud
Foto: Lén Kongerud & Ving
Publisert: 4. august 2025

Det var unektelig med en viss nervøsitet jeg bestilte leiebil. Det er ikke bare bare med en ukjent bil, ukjente veier og ukjente kjøreregler. Men bilen var fin (med utmerket aircondition, et must), veiene var nokså fine og de lokale, uoffisielle kjørereglene – de lærte jeg meg underveis. Visste du for eksempel at det er vanlig å måtte legge seg helt ut på veiskulderen for å slippe frem de som vil forbi, selv om veien egentlig bare har ett felt? Ikke jeg heller.

Vi startet i Makrigialos, helt øst på Kreta. Med medbrakt bilstol, Kreta-kartet offline i Google Maps og en fullastet kjølebag satte vi kursen vestover. I baksetet satt en blid treåring og en samboer som var klar til å dele ut kjeks, skravle og sette på Lollo & Bernie-sanger ved behov. Jeg er heldig og har et barn som sjeldent blir bilsyk, men småveiene på Kreta er rene Trollstigen, så en spypose eller tre kan være kjekt å ha i bakhånd.

Vi hadde en plan. Grovt skissert. Men den måtte justeres allerede første dag, da vi skjønte at det å stoppe for lunsj innebar å kjøre rett inn i storbyrush i Heraklion uten en plan for nøyaktig hvor vi skulle stoppe. Det ble noen omveier, men vi fant en lunsjkafé og ikke minst, et kjempestort supermarked der vi gikk til innkjøp av is og noen nye, spennende leker som gjorde kjøreturen mindre kjedelig for baksete-duoen.

Ferden gikk videre fra Heraklion til den bittelille landsbyen Neo Chorio, og etter 234 kilometer var alle ganske klare for å parkere bilen for dagen. Er det én ting jeg vet om å dra på bilutflukt med barn, så er det at det er dumt å være for ambisiøs med tanke på hvor langt dere klarer å kjøre i løpet av en dag. Det er best å gi seg mens leken er god.

Neo Chorio er et sånt sted du hadde kjørt rett forbi hvis du ikke visste at det var der. Vi svingte av motorveien og inn på en knøttliten, støvete landevei, dobbeltsjekket Google Maps, og der – blant oliventrær, sirisser og fjellkammer, overnattet vi hos noen venner som hadde leid et hus med hyggelig uteplass og basseng. Et perfekt sted for et pust i bakken.

Neste dag kjørte vi videre vestover til Chania, Kretas kanskje mest fotogene by – i alle fall gamlebyen. Det var en kort og behagelig kjøreetappe, og vel fremme spiste vi souvlaki i et trangt smug under blomstrende bougainvillea. Vi innså raskt at det ble umulig å rekke tilbake til hotellet i tide til legging. Så vi lot være, og jeg fryktet det verste – men resultatet var en blid og fornøyd treåring som hoppet og danset langs havnepromenaden i solnedgangen.

Et godt tips er å velge et barnevennlig hotell selv om dere bare skal være der en natt eller to. Lite slår å ha alt i umiddelbar nærhet: basseng, lekeplass med skygge, strand, en god hotellrestaurant og i vårt tilfelle – et apotek vegg i vegg (som vi heldigvis ikke hadde behov for).

Vi hadde store planer om å kjøre fra Chania og videre sørøstover til den sagnomsuste stranden Elafonissi, men det fristet faktisk så lite å tilbringe enda en halv dag i bilen bare for å dra på stranden (selv om den visstnok er innmari fin), at vi ble igjen på hotellet og koste oss der istedenfor.

Og så, etter fire dager på farten, var det på tide å snu og kjøre tilbake til østkysten og Ocean Beach Club i Makrigialos. Og som treåringen begeistret sa da vi svingte inn på parkeringsplassen foran hotellet etter enda noen timer i bilen; – Nå er vi er hjemme!

• Gjør research på reiseruten i forkant. Bestem dere for når og hvor dere har lyst til å stoppe. Jeg mener ikke at man ikke skal stoppe på impuls hvis man ser fine eller spennende steder underveis, men hva gjør du hvis du ikke finner dem, og bare ser motorvei hele veien?
• Last ned aktuelle kart i Google Maps og gjør dem tilgjengelige offline, så unngår du å bruke opp all mobildata i løpet av noen timer.
• Når man reiser med barn er planlegging alfa omega. Jeg vet for eksempel at samboeren min må sitte i baksetet sammen med treåringen, og det betyr at jeg må være min egen kartleser. Derfor hadde jeg med mobilfeste til leiebilen hjemmefra.
• Vi hadde med et nettbrett med treåringens favorittserier tilgjengelig offline. (For ja, i ferien blir det litt mer skjerm enn ellers.)