Belgia – mer enn bare Brussel

Når man sier Belgia tenker de fleste på moules frites – og kanskje også sjokolade. Det storslåtte Grand Place, omgitt av praktfulle monumentalbygg, dukker nok også opp, sammen med Atomium. Alt dette finner du i Brussel, men utenfor byen venter et litt annet Belgia – mer landlig og nesten tidløst.

Tekst og foto: Björn Une
Sist oppdatert: 8. juni 2026

Vill du se priser og reiseforslag? Her finner du reiser til Belgia.

Men vi begynner i Brussel, Belgias hovedstad. Vi befinner oss på Grand-Place, det enorme torget med røtter tilbake til middelalderen, som i flere hundre år har vært byens administrative og kommersielle sentrum. Det første du legger merke til, er rådhuset i Brussel, like rikt utsmykket og storslått som bygningene rundt. Det er vanskelig å se seg mett på alle detaljene og de kunstferdige skulpturene.

En god idé er å slå seg ned på en av barene langs torget og la inntrykkene synke inn i ro og mak – på trygg avstand fra syklistene som smidig snor seg mellom fotgjengerne i denne sykkelvennlige byen.

Som nevnt er byen et paradis for syklister, men den er minst like vennlig mot fotgjengere, med store områder helt uten biltrafikk. Når du etter hvert reiser deg fra stolen, er det bare å rusle av gårde i den retningen som frister mest. Ta gjerne en titt i sjokoladebutikkene som ligger vegg i vegg i flere av gatene, men det kan lønne seg å få oversikt over både priser og utvalg før du kjøper noe. En liten pralin eller en iskrem å kose seg med underveis går selvfølgelig fint.

Mens du rusler rundt i Brussel, nærmer det seg middag – og din første anledning til å bli kjent med det belgiske kjøkkenet. Maten er fyldig, smaksrik og ganske tung. Skal man si det pent, kan den kalles rustikk. Eller rett og slett bondemat.

Et godt sted å fordype seg i belgisk kokekunst er In't Spinnekopke på Pl. du Jardin aux Fleurs, rundt et kvarters gange fra Grand Place. Her kan du prøve spesialiteter som bloempanch (en slags blodpudding), koekeneier (kujur) eller gepreste kop (sylte laget av kalvehode), sammen med balleke (kjøttboller i saus) og kroketter, som du finner på så godt som enhver meny i Belgia. Omgivelsene er minst like interessante som menyen. Her virker det som om tiden har stått stille siden 1930-tallet.

Etter frokost går turen til nærmeste togstasjon, der du tar lokaltoget til Leuven, et stykke øst for Brussel. Selve togturen tar rundt 20 minutter. Leuven har, i likhet med Brussel, tydelige middelalderrøtter og huser blant annet landets eldste universitet. Det gir byen et ungdommelig preg til tross for den lange historien.

Det beste er å ha bestilt sykkel på forhånd. Derfra er det bare å følge en av de godt merkede sykkelrutene ut på den belgiske landsbygda. Elsykkel anbefales, ikke først og fremst fordi det er enklere, men fordi du kan bruke mer av oppmerksomheten på landskapet rundt deg, med åkrer og gårder, små landsbyer og frodige skogholt. Her og der sykler du over buede steinbroer som krysser små bekker, og det blir fort mange stopp underveis for å forevige den pastorale idyllen.

Avhengig av hvilken rute du har valgt, kan du også komme forbi noen av de mange bryggeriene Belgia er kjent for. Sykkelturen er enkel og går stort sett på godt tilrettelagte sykkelveier. Rutene oppgir til og med nøye hvor lange strekninger som går over brostein, ofte når du passerer gjennom en liten landsby. Ikke ha det for travelt, og ha Karin Boye i bakhodet: Det är vägen som är mödan värd.

Etter hvert kommer du tilbake til Leuven og tar toget til Brussel igjen. Har du fått nok av belgisk husmannskost, finnes det mye annet å velge mellom: mat fra Midtøsten og Asia, det franske kjøkkenet, grillmat og alt det andre man forventer å finne i en kosmopolitisk storby. Når du omsider kommer tilbake til hotellet, sovner du nok i det hodet treffer puten.

Denne gangen setter vi kursen mot Pajottenland, med tog til Jette. Området har fått navn etter halmtakene som tradisjonelt kronet gårdene her: pajotten. Her finnes flere bryggerier som lager lambic og gueuze, øltyper som bygger på den naturlige mikrofloraen som finnes i området. Kort fortalt kokes en vørter som deretter avkjøles i store, åpne kar, såkalte kjøleskip, der mikroorganismer fra omgivelsene setter i gang gjæringen. Når brygget er avkjølt, tappes det på fat og lagres i ett, to eller tre år.

For å lage gueuze blandes lambic av ulik alder før den tappes på flaske og får gjære videre i opptil ett år. Lambic kan også tilsettes surkirsebær eller bringebær, og kalles da henholdsvis kriek eller framboise.

Også her finnes det en skiltet sykkelrute gjennom området. Den går forbi flere av bryggeriene Pajottenland er kjent for, og siden avstandene ikke er spesielt store, er det enkelt å legge opp ruten etter eget ønske.

Nå har du vært både øst og vest for Brussel. Får du lyst til å vende tilbake, er det enkelt å oppsøke favorittene på nytt – enten det er de hyggelige gatene i Brussel, det belgiske kulturlandskapet eller områdets lange bryggeritradisjoner.

Vil du vite mer, er visitflanders.com et godt sted å begynne.