Ekspertenes tips

Publisert: 27. oktober 2026

Ronda – en by på kanten

I fjellene over Costa del Sol ligger Ronda, en av Andalucías hvite byer, der husene klamrer seg til kantene av en dyp kløft. Vi tok turen opp for å utforske spisesteder, smågater og den nyåpnede kløftvandringen under den berømte broen Puente Nuevo. Dette er mine beste tips til deg som vil gjøre det samme.

Tekst: Lén Kongerud
Foto: Lén Kongerud & Unsplash

Vil du se priser og reiseforslag? Her kan du søke etter reiser til Costa del Sol.

Velkommen til Ronda

– Men vi kan da ikke kjøre inn her!? roper jeg idet jeg vrenger leiebilen til venstre for å unngå gaten GPS-en vil sende oss inn i. Skiltet «Violators will be prosecuted» gjør meg ikke spesielt innstilt på å følge instruksjonene.

I stedet havner jeg og reisefølget på et stort torg – Plaza Duquesa de Parcent, skal det vise seg – et torg fullpakket med uteserveringer og mennesker. Det blir to runder rundt i ring på torget med høye skuldre og minst tre "vi kan da ikke kjøre her heller" før vi konstaterer at det ikke er ledige parkeringsplasser her, og før politiet (ja, du leste riktig) vifter oss vekk.

Allerede nå kan du notere deg dette: Det lønner seg å parkere utenfor den travleste delen av sentrum og ta beina fatt. Vi endte på Public Parking del Prado i Carretera Camino de los Molinos.

Velkommen til Ronda – på ordentlig

Med bilen parkert og nøkkelen trygt i veska er det endelig mulig å se på noe annet enn trafikkskilt. Til fots er de smale gatene vesentlig mer innbydende, de er faktisk skikkelig koselige. Nå begynner jeg å forstå hva det er som får så mange til å ta turen opp fra kysten.

Første stopp er Puente Nuevo, den ikoniske broen som må være Rondas mest fotograferte punkt. Navnet betyr «den nye broen», men den er bare relativt ny: den sto ferdig i 1793. De massive steinbuene rager 98 meter opp fra Tajo-kløften, bygget med stein hentet fra bunnen av den. Broen skjuler også en mindre idyllisk detalj: Rommet over den sentrale buen har tidligere vært brukt som fangehull. Det er mulig å gå ut på utkikkspunkter på begge sider av broen, og her er det verdt å stoppe og kikke både utover og nedover – og holde litt ekstra godt i telefonen når du tar bilder.

Og plutselig skjønner jeg at det er akkurat her vi ville endt opp om vi hadde fulgt GPS-instruksene – med bil, midt i tjukkeste Ronda, omgitt av et aldri så lite menneskehav, på det jeg vil kalle en lite farbar bilvei over et hundre meter dypt juv. Vi skal faktisk helt ned i juvet også, men det kommer vi tilbake til.

Salat til begjær, søtsaker til besvær

Neste stopp er El Lechuguita, en liten tapasbar med røtter tilbake til 1969. Bak disken sto den gang Agustín Mora, kjent som «Moreno», mens kona Pilar Ausejo tok seg av kjøkkenet. Sammen la de grunnlaget for et sted der et beskjedent salathjerte med olje, eddik, hvitløk og salt skulle bli selve signaturretten – og etter hvert gi baren sitt navn.

Vi er langt fra de eneste som har lyst på lunsj her, og det blir en liten stund i kø. Mens vi venter i den smale gaten kommer flere biler humpende nedover brosteinen, og bak rattet sitter turister med det samme ville blikket som jeg mistenker at jeg selv hadde litt tidligere denne dagen. Nå sitter imidlertid smilet litt løsere.

Omsider får vi plass inne ved bardisken, og på dette spisestedet får du et bestillingsskjema som leveres i disken. Alt står på spansk, men vi lokaliserer signaturretten og et par andre fristende alternativer – og kan nyte en trivelig tapaslunsj.

For dessert setter vi kursen mot konditoriet Las Campanas. Der selger de nemlig Yemas del Tajo, små søtsaker laget av eggeplomme og sukker, som er typiske for Ronda. Jeg har store forventninger, og de varer helt til første bit. Jeg må faktisk ... spytte den ut igjen. Ikke mitt stolteste øyeblikk, men nå vet du i alle fall at lokale spesialiteter ikke automatisk blir nye favoritter.

Ned i juvet

Omsider er det tid for dagens høydepunkt, kløftvandringen Camino del Desfiladero del Tajo. Den åpnet først i sin helhet i september 2026 og går fra gamlebyen ned til foten av Puente Nuevo og videre gjennom kløften på gangbroer langs elven Guadalevín. Men før vi kommer så langt, dukker det opp nok en utfordring. Vi har nemlig ikke booket adgangstid på forhånd, det er lang ventetid uten billetter og tidsskjemaet vårt begynner å slå sprekker. Heldigvis har vi flaks – det er noen som ikke møter opp til sin forhåndsreserverte tid, og vi får ta deres plass. På med hjelmene!

Vel nede i kløften får jeg innimellom følelsen av å ha gått inn i Jurassic Park. Det er mitt favoritt-filmunivers, så assosiasjonene er alt annet enn negative. Det er noe med gangbroene, de stupbratte fjellveggene, den grønne elven, kampesteinene og trær og busker som klamrer seg fast her og der – jeg venter nesten bare på at dinosaurene skal dukke opp. Det er rett og slett skikkelig kult.

Og mens jeg går der og speider etter forhistoriske monstre og har lyst til å fortsette videre inn i dette unike landskapet, er vi plutselig ved slutten. For hele ruten er bare knapt en kilometer lang – men som du kanskje skjønner, er den verdt besøket.

Psst! Du kan forhåndsbestille tid til kløftvandringen her.

Hvilken vei til Ronda?

Tilbake ved leiebilen er skuldrene heldigvis lavere enn da vi kom. Nå gjenstår bare turen ned til kysten, og her er det verdt å vite at du kan velge mellom ulike ruter.

Fra Fuengirola kjørte vi nesten bort mot Málaga før vi satte kursen innover via A-357 og A-367. Denne ruten opplevde jeg som den mest behagelige bak rattet, med slakere svinger og mindre bratte partier. Et godt alternativ hvis du, som meg, helst vil bruke litt tid på å bli fortrolig med både bilen og ukjente veier.

På hjemveien valgte vi A-397 ned mot Marbella. Her var det mer svingete og bratt, men også langt mer spektakulært. Veien føltes bred nok, og selv om svingene krevde oppmerksomhet, syntes jeg ikke den var nevneverdig skummel. Det mest frustrerende var å havne bak en syklist, for med sving etter sving var det vanskelig å få god nok oversikt til å kjøre forbi. Det er bare å smøre seg med tålmodighet, senke tempoet og vente på en trygg mulighet til å passere.

Og apropos tid – gi deg selv tid til å oppleve Ronda! Dra gjerne tidlig om morgenen, og vurder en overnatting for å oppleve atmosfæren i byen etter at dagsturistene har dratt. Du kan få med deg flere av høydepunktene på noen timer, men opplevelsen blir mye bedre med god tid (og lave skuldre).

Finn din reise

Bli bedre kjent med Vings reiseeksperter

Len Kongerud

Lén Kongerud

Lén har reist jorden rundt på 30 dager, men kan også bruke en hel helg på å jakte på det perfekte bakverket. I artiklene hennes kan du lese om alt fra eksotiske opplevelsesreiser og storbybesøk til barnevennlige familieferier.

Vil du lese mer som dette?