Søk på ving.no
Jeg hadde nok egentlig aldri tenkt at Dubrovnik var et åpenbart valg for en helgetur. Men da vi satt der, jeg og venninnegjengen, og lette etter et reisemål på bokstaven D (for vi skal reise fra A til Å) – da ble valget enkelt. På bildene så Dubrovnik ut til å være en kjempespennende, gammel by med mye å utforske. Kroatia lover dessuten herlig klima med sol og varme, noe som gjorde valget enda enklere.
Tekst og foto: Annika von Schlieben
Publisert: 25. april 2023
Havnen i Dubrovniks gamleby
Fine utsmykninger på hustakene
Den godt bevarte ringmuren går rundt hele gamlebyen
Det er sen formiddag når vi i begynnelsen av august klatrer ut av taxien, rett utenfor den majestetiske ringmuren som strekker seg hele veien rundt Dubrovniks gamle bykjerne. Her myldrer det av liv, og vi ser en strøm av mennesker som beveger seg i retning av den store åpningen i muren. Ingen biler får kjøre der, så vi tar på oss ryggsekkene og går den siste strekningen til hotellet vårt, som ligger rett innenfor muren. Hotellet ligger perfekt til, i en liten bakgate rett ved det som er gamlebyens paradegate. Til tross for den korte avstanden rekker vi å bli svette. Vi har reist fra et typisk grått og regntungt sommer-Sverige og er ikke helt forberedt på varmen, men åh, så herlig det føles!
Etter et kort stopp på hotellet for å sette fra oss bagasjen begir vi oss ut på oppdagelsesferd. Førsteprioritet er lunsj, og deretter skal vi sette kursen mot den kjente taubanen som skal by på vakker utsikt over byen. Vi leter etter den nordøstre porten for å komme oss ut på den andre siden av muren, og snubler snart over et koselig spisested i skyggen av noen bladrike trær. Vi slår oss ned på Bistro Revelin og nyter en fantastisk god skalldyrsrisotto. Dubrovnik er visst for øvrig kjent for nettopp risotto. Vi koser oss med maten, skyggen og den fine utsikten over havnen.
Mette og fornøyde rusler vi videre mot taubanen, som ligger noen hundre meter nord for gamlebyen. Her tar man seg smidig opp på fjellet som strekker seg som en silhuett langs hele byen. Man kan også gå videre opp til et utsiktspunkt. Det er flere fine turstier her, men det er ikke engang oppe til vurdering for vår del – til det er det for varmt. Her oppe finnes det selvfølgelig også en restaurant med panoramautsikt, men det holder også å nyte utsikten (gratis) fra utsiktspunktet. I tillegg til turstiene er det også et museum her oppe, et stort kors – og muligheter for å kjøre zipline og leie firehjulinger.
Til topps med taubanen i Dubrovnik.
Utsikt over Dubrovnik fra toppen av taubanen.
Om det er noe du bør vite om Dubrovnik, og særlig gamlebyen, så er det er at her finnes det uendelig mange trapper. Hovedgaten starter i bunnen av bykjernen, og deretter er det trapper som venter, uansett hvilken retning du går i. Dette er med andre ord ikke et reisemål for den som har vanskelig for å gå – regn med en skikkelig treningsøkt i varmen! Jeg blir ikke det minste overrasket når mobilappen konstanterer at jeg har gått tilsvarende 53 etasjer i løpet av dagen. Og den gode maten, den kan man fint spise litt ekstra av da – den smaker nemlig ekstra godt.
Jeg elsker å utforske nye steder, og det er noe spennende med å gå på måfå inn i en smal sidegate og se hvor man havner. I gangavstand fra gamlebyen, vestover mot de nyere delene av Dubrovnik, ligger det en slik sidegate. Du tar til venstre på Ulica Rudimira Rotera og følger den smale veien bortover og opp en trapp (selvfølgelig!) og plutselig kommer du ut i en bortgjemt, men stor, park. Her snirkler stiene seg mellom trærne, og det finnes både gamle ruiner og en fantastisk havutsikt her. Samtidig er det lett å tenke seg at det kan være uhyggelig i parken etter mørkets frembrudd (noe vi også skal få bekreftet senere på turen). Noen reisefølget ser for seg at parken antakeligvis blir en "hangout" i helgene, men selv føler jeg bare spenning.
Ta av ved Rudimira Rotera.
Svingende gangstier i Park Gradac.
Et rustent skilt forteller oss hvor vi er.
Parken byr på etterlengtet skygge i varmen.
Parken ligger rett ved havet og byr på flott utsikt.
Dubrovnik byr på et stort utvalg aktiviteter, og det finnes selvfølgelig utallige omvisninger og rundturer for de som liker Game of Thrones. Vi er ikke blant dem, så vi har heller bestilt en privat aktivitet i form av en skattejakt.
På formiddagen av det som er vår første hele dag i Dubrovnik, begir vi oss opp til Rector's Palace for å møte guiden vår. Av henne får vi vite at vi nå befinner oss i middelalderen, og at vi deltar i en historisk kamp der vårt oppdrag er å redde Dubrovnik. Det skal vi gjøre ved hjelp av ledetråder som skal føre oss til forskjellige steder, der vi må løse ulike oppdrag. Når vi frem til sluttmålet har vi funnet skatten og klart oppdraget. Før guiden forlater oss får vi en tykk bok som skal hjelpe oss videre. I den finnes det mange beskrivelser av historiske Dubrovnik, som vi tar oss tid til å lese på de forskjellige stoppene – en perfekt måte å lære seg mer om byen på!
Vår guide og oppdragsgiver.
I boken har vi alt vi trenger.
Skattejakten leder oss opp trapper og gjennom smale sidegater.
Etter formiddagens eventyr og en etterlengtet lunsjpause bestemmer vi oss for å kjøre videre på samme tema og lete etter neste skatt. Det skal visst finnes en bortgjemt bar som byr på både flott utsikt og kjølige forfriskninger i varmen. Vi har ingen veibeskrivelse, så vi gjør som andre har gjort før oss – vi begir oss ut på oppdagelsesferd. Etter litt leting finner vi en ledetråd som vi følger, og til slutt finner vi den skjulte baren, Buza Bar. Et uanseelig "hull i veggen" (eller muren, i dette tilfellet) som leder til en bar på utsiden av muren, med havet rett nedenfor.
Et diskret skilt viser vei.
Baren ligger på utsiden av muren og byr på fantastisk utsikt.
Her serveres alt i småflasker og pappkrus.
Neste morgen drar vi ned til havnen i gamlebyen for å ta oss videre ut til en av øyene rett utenfor Dubrovnik. Det har ikke vært så lett å velge øy – vi har nemlig lest om en øy i nærheten, Daksa, som visstnok er hjemsøkt, og vi er veldig nysgjerrig på den. Men det går ingen båter dit, og på grunn av dens historie er det også vanskelig å finne privat båttransport ut til denne øya. Vi har ikke ubegrenset med tid og bestemmer oss for å heller besøke den store øya Lokrum, som ligger en kort båttur unna. Også denne øya ryktes å ha en rik historie, og det finnes et par spøkelseshistorier om denne også. Men har du tenkt til å tilbringe litt tid på eller rundt Lokrum, så er det visst kajakkpadling som gjelder. Det er mange som leier ut utstyr nede i havnen, og vi passerer mange store grupper med padlere på vei ut til øya.
Det første som møter oss på Lokrum er påfugler. Da den belgiske prinsessen Charlotte og hennes make bosatte seg på øya på 1800-tallet, tok de med seg både vakre dyr og eksotiske planter. På Lokrum finnes det i dag blant annet en botanisk hage i restene av et gammel kloster, og andre ting man kan rusle rundt å kikke på. Det er turstier over hele øya, så det er lett å ta seg rundt. Vil du kjøle deg ned i varmen, så finnes det både en lagune på øya (for de som liker trengsel) og mange relativt isolerte badeklipper med stiger ned i det salte havet.
Lokrum sett fra bymuren rundt gamlebyen
Kjøl deg ned på en av de mange badeklippene.
Bad i den supersalte lagunen som kan minne om Dødehavet.
En del av Lokrums botaniske hage.
Gå på oppdagelsesferd blant gamle bygg og ruiner.
Tilbake i Dubrovnik etter besøket på Lokrum, varme og trøtte av all utforskingen, synker vi ned i stolene på en restaurant for en matbit. Maten er generelt sett veldig bra i Dubrovnik, også i gamlebyen, selv om man kanskje skulle tro den i hovedsak bød på "turistfeller". Faktisk spiser og drikker vi godt hver eneste dag – vi snubler til og med over en et Michelin-spisested i gamlebyens restaurantgate.
Etter middag begir vi oss straks videre til neste eventyr: spøkelsesvandring! Vi er en liten gruppe mennesker som møter guiden vår denne kvelden. Vi starter mens det fortsatt er lyst ute, men ganske snart begynner det å skumre, og stemningen blir straks litt mer uhyggelig. Guiden tar oss med til forskjellige steder både innenfor og utenfor bymuren, og forteller skumle historier. Turen går selvfølgelig også innom Parc Gradac, som vi tilfeldigvis snublet innom tidligere, men nå er den plutselig litt mindre hyggelig...
Velsmakende tunfisk på en av Michelin-spisestedene i gamlebyen
Guiden vår på spøkelsesvandringen.
En vakker kirkegård der, skumle saker har skjedd...
Når mørket legger seg i løpet av spøkelsesvandringen får vi og sjansen til å se Dubrovniks skjønnet i mørket. Vi avslutter kvelden på en bar på utsiden av bymuren, der stemningen er herlig og drikke serveres fra en båt på land – som er bygget om til bardisk. Her blir vi en stund, og lytter til havet, før vi kryper til sengs – vår siste natt i Dubrovnik.
Siste kvelden byr på fint måneskinn.
Utsikt fra strandbaren.
Det er selvfølgelig én ting til vi må gjøre før vi reiser hjem til Sverige: Ta rundturen rundt gamlebyen oppe på selve bymuren. Vi har med overlegg planlagt denne aktiviteten til en formiddag, i håp om å slippe unna den verste varmen, men vi lykkes ikke helt med det. Et godt tips er å legge vannflasker i fryseren kvelden før, da holder de seg kalde en god stund i varmen. Regn med at det tar et par timer å gå runden på toppen av ringmuren. Du betaler en inngangsavgift, men det er det verdt. Muren er utrolig godt bevart, og du har fantastisk utsikt hele veien rundt.
Utsikt over gamlebyen fra bymuren
Den velbevarte bymuren strekker seg hele veien rundt Dubrovniks gamleby
Annika elsker å oppdage nye steder, både nært og fjernt. Hun drar like gjerne på en helgetur med vennegjengen, som på en ukes sol- og badeferie med familien. Og aktivitetene varier mellom late dager ved bassenget, morsomme aktivteter, naturopplevelser og severdigheter – alt i en herlig blanding.
