En insiders guide til Tenerife

Okei, jeg innrømmer det. Jeg har bodd tre år på Tenerife, og det preger meg nok litt. Det er selvfølgelig ingenting galt med verken Gran Canaria, Fuerteventura eller noen av de andre Kanariøyene. Jeg synes bare Tenerife er best – og i denne artikkelen skal jeg prøve å forklare hvorfor.

Som med så mye annet handler det ikke nødvendigvis om størrelsen, men Tenerife er faktisk den største av alle Kanariøyene. Det er også her du finner Spanias høyeste punkt. Midt på øya ruver nemlig Teide – en skikkelig sværing av en vulkan. Har du lyst til å ta turen dit, kan du lese mer om Teide her.

Vi tar den korte versjonen av historietimen: Det bodde faktisk folk på Tenerife allerede før øya ble erobret av spanjolene på slutten av 1400-tallet. Disse blir i dag kalt guanches. Da vet du det, hvis du skulle støte på ordet i løpet av ferien – for eksempel under et besøk i Candelaria.

Guanchene var noen hardføre typer. De gjorde så mye motstand mot spanjolene at det tok nesten hundre år å erobre øya – men til slutt klarte de det.

I tillegg til sitt vanlige språk hadde guanchene også et helt spesielt fløytespråk, silbo, som de utviklet for å kunne kommunisere over lange avstander. Språket brukes faktisk fortsatt av gjetere på øya La Gomera, rett sør for Tenerife.

Sånn, ferdig med historietimen – nå er det tid for tips!

En deilig morgendukkert i hotellets basseng er det ingenting å si på. Men har du lyst til å få litt salt på kroppen, skuffer ikke Tenerife. Her finnes det flere måter å bade på, som både er anbefalelsesverdige og helt unikt kanariske.

Piscinas naturales er, etter min mening, en utrolig sjarmerende og spesiell måte å bade i havet på. Direkte oversatt betyr det «naturlige basseng» – og det er akkurat det det er: naturens egne havbasseng, kjent for sitt krystallklare vann og rolige omgivelser. Mange av dem har naturlige lavasteinsbarrierer som demper bølgene, men hvor tilgjengelige de er, varierer. Noen er godt tilrettelagt med trapper og gangbroer, mens andre er mer ville og naturlige. For eksempel er bassenget i Bajamar støpt som et «vanlig» basseng og passer perfekt for familier, mens steder som Charco del Viento og Piscinas El Caletón byr på en mer rå opplevelse. Bruk Google Maps og søk på piscinas naturales for å finne det stedet som frister deg mest.

Og når du først er på en vulkanøy – hvorfor ikke bade på en litt annerledes strand også? Lavastrendene på Tenerife har en historie som strekker seg helt tilbake til øyas opprinnelse, og du kjenner dem igjen på den mørke, ofte kullsvarte sanden som står i vakker kontrast til det blå havet. Disse strendene er dannet av vulkansk aske og små, eroderte lavasteiner, noe som gir dem en helt egen dramatisk skjønnhet. Sanden kan bli ganske varm i sola, men til gjengjeld er lavastrendene ofte langt mindre folksomme enn de klassiske, gyldne strendene.

Vulkanlandskap byr også på mer enn bare naturlige basseng – det kan til og med få en som egentlig ikke liker å gå tur, til å bli glad i fotturer. Og det kommer vi til nå.

Man kan gå turer på de fleste sørlige reisemål, men jeg vil våge å påstå at få andre steder har så stor variasjon i naturen som Tenerife. Her snakker vi alt fra golde ørkenlandskap med kaktuser og store, åpne sletter til høye fjell med frodige, eventyraktige vandrestier.

Ja, det kaller jeg det altså. Når du ikke har noen fast plan, men bare rusler litt rundt og lar deg friste av det første og beste – enten det er små gater, spennende butikker, en deilig, liten, spansk spesialitet eller en kald øl. Da rusler man. Og på Tenerife finnes det flere steder som er perfekte for nettopp det – spesielt når du beveger deg litt lenger nordpå.

Det er ingen hemmelighet at jeg har en svakhet for Santa Cruz. Her bodde jeg selv i en gammel leilighet uten aircondition i mer enn to år – og jeg elsket det. Men selv de som bare er innom på et kort besøk, synes ofte at det er en utrolig hyggelig by. Bor du sørpå, kan du enkelt ta bussen opp hit for en liten dagstur, men du kan også fint bruke byen som base.

I Santa Cruz kan du for eksempel plaske rundt i de deilige saltvannsbassengene i Parque Marítimo, shoppe i hovedgaten Calle Castillo eller i det store kjøpesenteret Meridiano, eller gjøre noe av det jeg liker aller best: bare ruske rundt og spise kroketter, nippe til spesialøl eller kose deg med is. Skal du ha lunsj i Santa Cruz, anbefaler jeg å bevege deg litt bort fra hovedtorget Plaza de la Candelaria og inn i de små gatene for å finne de mer tradisjonelle stedene.

La Laguna er en universitetsby som ligger litt lenger inn på øya, men ganske nær Santa Cruz. Det tar faktisk bare 12 minutter med trikken som går mellom de to byene. La Laguna ligger litt høyere, og da jeg bodde på øya, pleide vi alltid å si at det var litt kaldere der – og det stemmer nok ganske bra. Til gjengjeld er det utrolig vakkert. Byen står på UNESCOs verdensarvliste på grunn av sin unike, historiske arkitektur. Ta en rusletur og oppdag de fargerike gatene, kirkene, klostrene og katedralen, og når du blir sulten, finnes det massevis av gode tapassteder. Jeg likte spesielt godt vinbaren Tocuyo. Og når jeg sier "vinbar", så mener jeg ikke en av de fancy typene i København – vi snakker trebord, brune vegger, skinker som henger i taket, peanøttskall på gulvet og husets vin servert i noe som minner om brusflasker. Med andre ord: ekte kanarisk!

Ca. 17 kilometer sør for Santa Cruz finner du Candelaria, som først og fremst er kjent som et pilegrimsmål. Her ligger nemlig basilikaen Basílica de Nuestra Señora de la Candelaria, som er viet Kanariøyenes skytsengel. Rett utenfor basilikaen står de ni berømte bronsefigurene av guanchene – som du kanskje allerede har glemt at jeg fortalte om i starten av artikkelen. Finn et sted med utsikt mot havet, og nyt lapas (grillede skjell), litt fritert blekksprut eller andre lokale sjømatspesialiteter.

Jeg kunne også skrevet om Puerto de la Cruz, La Orotava, Garachico, Masca og mange flere steder, men det får vi ta en annen gang – for nå må vi videre til noe veldig viktig: Hva skal du bestille på restauranten og i baren?

Uten mat og drikke … ja, du vet. Og uansett om du er kresen eller ikke, kan du selvfølgelig få pizza, pommes frites, biff og béarnaise. Men hvis du vil smake på noe skikkelig kanarisk, bør du se etter noe av det som kommer nå.

Tapas, paella, jamón serrano – de kjenner du til allerede. Deilige, spanske spesialiteter som du selvfølgelig også kan få på nesten hvert eneste gatehjørne på Tenerife. Men de ekte lokale godbitene? De kommer her:

• Mojo – Kanarisk saus/dip laget av hvitløk, eddik og olivenolje, som ofte serveres til poteter, fisk eller kjøtt. Den finnes i en grønn variant med koriander eller persille og en rød variant med rød paprika og litt mer sting (min favoritt!).
• Gofio – Erkekanarisk og helt unikt! Et slags mel laget av ristet hvete, bygg og mais, som brukes i alt fra brød og supper til varme retter. I gamle dager ble det til og med spist til frokost med melk. Retten escaldón de gofio er for eksempel en suppe kokt på høne eller oksekjøtt, som deretter blandes med gofio og får en grøtaktig konsistens. Det ser kanskje ikke så lekkert ut, men smaken er helt nydelig.
• Almogrote – En kremet oste-spread laget med olivenolje og hvitløk, som smøres på brød.
• Papas arrugadas – Mojos trofaste følgesvenn. Navnet betyr «rynkete poteter», og det er akkurat det du får. De små potetene kokes med ekstra mye salt, som legger seg som en tynn skorpe og gir potetene sitt karakteristiske, rynkete utseende.
• Papas locas – «gale poteter» (ja, det er virkelig noe spesielt med alle navnene der nede). Dette er en kanarisk versjon av loaded fries: pommes frites toppet med ketchup, majones, ostesaus og noen ganger strimlet kjøtt, skinke eller bacon – en fargerik, kaotisk og deilig snack.
• Carne fiesta – Små, marinerte kjøttbiter som enten stekes eller grilles, og som vanligvis serveres med pommes frites. Retten er typisk for Tenerife og dukker ofte opp på festivaler og markeder – derav navnet, som bokstavelig talt betyr «festkjøtt».
• Ropa vieja – «Gamle klær». Ja, navnet høres kanskje ikke så fristende ut, men retten er kjempegod! Den lages ofte på rester av kjøtt fra dagen før og blandes med kikerter, paprika, løk, stekte poteter og en skvett vin. Tenk spansk pytt-i-panne – bare som en gryterett.
• Lapas – Flate havsnegler som minner om litt større blåskjell. De grilles eller friteres og serveres gjerne med hvitløk, persille og sitron. En helt nydelig forrett!
• Chopitos – Små mini-blekkspruter som paneres og friteres sprø, og som forsvinner lynraskt fra tallerkenen.
• Conejo en salmorejo – En tradisjonell kanarisk rett laget av stekt eller braisert kanin, marinert i en krydret blanding kalt salmorejo.

Jeg må innrømme at jeg har ganske mye erfaring på dette området, og det er noen spesielle forfriskninger jeg alltid gleder meg til å få på Tenerife:

• Dorada – De fleste på Tenerife sverger til den lokale ølen Dorada, mens man på «rivaløya» Gran Canaria heller drikker Tropical. De to ølene ble grunnlagt på hver sin øy, men eies i dag faktisk av samme selskap: Compañía Cervecera de Canarias. Likevel sitter lokalpatriotismen dypt når det kommer til ølvalg – så husk å velge Dorada når du er i baren eller på supermarkedet. Dorada Especial er min personlige favoritt.
• Tinto de verano – «Sommerrødvin». Høres fristende ut, ikke sant? En frisk og lett drink laget av rødvin og sitronbrus. Det høres kanskje litt rart ut, men jeg lover at det smaker fantastisk, spesielt med masse isbiter og en frisk appelsinskive på en varm feriedag.
• Barraquito – En lokal kaffespesialitet som består av kondensert melk, likør (for eksempel Licor 43), espresso, varm melk, melkeskum og et dryss kanel og revet sitronskall på toppen. En søt og smakfull kaffe som serveres i vakre lag – helt til du bestemmer deg for å røre den rundt. Passer perfekt sammen med en iskrem eller kake, eller som dessert i seg selv.
• Kanarisk vin – Tenerife byr på mange gode, lokalt produserte viner, blant annet fra Tacoronte og Orotava. Du finner dem i de fleste supermarkeder, men du kan også dra på vinbar. På Tenerife er vin verken snobbete eller dyrt – det er for folket. Et godt eksempel er Tocuyo i La Laguna, som jeg nevnte tidligere. Her er stemningen livlig, vinene er lokale og stilen er alt annet enn stiv og formell. Unn deg selv en kveld med litt lokal vin, pølser og ost. Det koster ikke en formue – enten du nyter den på hotellbalkongen eller på en hyggelig lokal vinbar.

Du vet de restaurantene sørpå, der du kan få pizza, plankebiff og andre internasjonale standardretter? En guachinche er det stikk motsatte. Her er alt fullstendig lokalt – fordi loven faktisk sier at det skal være sånn.

Ekte guachincher finnes bare på Kanariøyene – og spesielt på Tenerife. Her får du autentisk kanarisk mat, nesten garantert servert av den samme personen som enten har gravd opp potetene fra jorda eller tappet vinen på flaskene.

Besøk en guachinche hvis du liker:

• En rustikk, avslappet og ujålete stemning
• Små menyer med 3–4 retter
• Drikke som er begrenset til lokal vin, vann og kanskje en brus
• Store porsjoner og små priser

Du finner ikke store neonskilt som peker deg i retning av disse lokale perlene. Mitt beste tips er å spørre en fastboende. Du kan også google dem, men husk å sjekke åpningstidene – ekte guachincher har nemlig ofte bare åpent noen få måneder i året.

Bestill husets vin, og spør om anbefalinger til maten – det finnes ofte noe «utenfor menyen» som er verdt å teste. Og ta gjerne med deg litt skolespansk! Dette er nemlig der de fastboende spiser, så sjansen er stor for at du blir møtt av en vert som snakker lite eller null engelsk. Det er en del av opplevelsen!

Og apropos skolespansk – skal vi finne frem et par ekte Tenerife-gloser til turen? Det tror jeg nok vi skal!

Hvis du har lidt gymnasiespansk med i rygsækken hjemmefra, så kommer her et par fifs til, hvordan du kommer til at lyde som en kanarier i stedet for en stor idiot (som jeg selv gjorde):

• C'erne og z'erne behøver du ikke læspe på, som de gør i Madrid. Her udtaler man det hele som s. Nemt!
• Usted: På dansk siger vi kun "De" til dronningen, og det er næsten det samme på Tenerife. Medmindre du taler til en ældre dame eller en royal, så bare drop det. Kanarierne er ret uformelle, og du er dus med dem som standard.
• Ustedes: Ja, nu bliver det spændende, for når de taler til mere end én person, så bruger kanarierne KUN usted. Flertalsformen ustedes er nemlig inde, mens vosotros er ude. Bruger du sidstnævnte, forstår de dig dog selvfølgelig alligevel.
• Guagua: På fastlandet siger de autobús, men hernede i subtroperne hedder det guagua, hvis du vil med bussen. Og det udtales selvfølgelig på bedste kanariske vis: 'wawa.
• Un fisco: Kanarisk for "un poco", altså en lille smule.
• Guiri: Slangudtryk for en typisk turist med lys hud, der nemt bliver solskoldet og har hang til afkølende, ofte alkoholiske, drikke. Med andre ord: sådan en som mig.
• Mi niño/mi niña: Mit absolutte yndlingsudtryk på kanarisk. Bogstaveligt betyder det bare "min dreng/min pige", og selvom det kan lyde meget kærligt og familiært, så sidder det enormt løst på lokalbefolkningen. Jeg har fået et "mi niño" fra både rengøringspersonalet på hotellet, kassedamen nede i Mercadona og tjeneren på den lokale restaurant – og jeg har elsket det hver gang. Hvis du er frisk, så smider du selv et "Gracias, mi niño", når du har bestilt noget i baren – så skal du nok få et overrasket smil tilbage.

Hvis du har litt spansk fra videregående med i bagasjen hjemmefra, får du her noen tips til hvordan du kan høres mer ut som en ekte kanarier – og ikke en komplett turist (sånn som jeg selv gjorde i starten):

• C’ene og z’ene – på Tenerife slipper du å «lespe» slik de gjør i Madrid. Alt uttales som s. Enklere blir det ikke!
• Usted – Med mindre du snakker med en eldre dame eller en kongelig, kan du droppe det helt. Kanarierne er uformelle – du er dus med dem fra start.
• Ustedes – Her blir det litt interessant: Når kanarierne snakker til flere personer, bruker de KUN ustedes. Flertallsformen vosotros brukes ikke på Kanariøyene, men hvis du likevel sier det, forstår de deg selvsagt.
• Guagua – På fastlandet sier man autobús, men her nede i subtropene heter det guagua når du skal ta bussen. Og ja, det uttales på kanarisk vis: wawa.
• Un fisco – Kanarisk for «un poco», altså «bitte litt» eller «litt».
• Guiri – Slang for en typisk turist med lys hud, som blir lett solbrent og gjerne nyter kalde, ofte alkoholholdige, drikker. Med andre ord: sånne som meg.
• Mi niño / mi niña – Mitt absolutte favorittuttrykk på kanarisk. Bokstavelig betyr det «min gutt» / «min jente», og selv om det kan høres veldig kjærlig og familiært ut, bruker lokalbefolkningen det helt løst og uformelt. Jeg har fått et «mi niño» både fra renholdspersonalet på hotellet, kassedamen på Mercadona og kelneren på en lokal restaurant – og jeg har elsket det hver gang. Hvis du tør, kan du slenge på et «¡Gracias, mi niño!» når du bestiller noe i baren – da får du garantert et overrasket smil tilbake.

Man kan si mye om de lokale, men å feire – det kan de. Året er fylt med den ene festen etter den andre, ofte til ære for ulike skytsengler. Mange byer har sine egne lokale feiringer, romerías, der pyntede vogner trekkes gjennom gatene mens folk drikker vin, spiser lokal mat og synger og danser. Det er utrolig festlig og veldig autentisk – ta det fra en som aldri har følt seg mer lokal enn den gangen han, iført folkedrakt og med et vinglass hengende i snor rundt halsen, danset gjennom gatene under Romería San Marcos i Tegueste.

Mange fester, ja visst – men bare ett karneval. Hvert år i februar/mars arrangeres karnevalet i Santa Cruz, et av verdens største, kun slått av Rio de Janeiro. Hovedparaden og de største festene finner sted i Santa Cruz og samler hvert år både lokalbefolkning og tusenvis av festglade turister til to uker med intens kostymefest, DJ-er på nesten hvert gatehjørne og musikk hele natten i helgene.

Har du lyst til å være med? Da trenger du et kostyme. Du trenger ikke ta det med hjemmefra, for det finnes mange steder å kjøpe utkledninger i alle tenkelige former, farger og fantasifulle temaer. Da jeg bodde på øya, handlet de fleste antrekkene sine i**** Party Fiesta-butikkene (som dessverre er borte nå) eller på den lokale bazar chino – små, kinesiske butikker som har alt mulig rart. Opp mot karnevalet utvider også mange andre butikker, spesielt lekebutikker, med egne kostymeavdelinger. Du kan selvsagt lage ditt eget kostyme om du føler for det, og er du mann, kan du alltid gå for den enkle klassikeren: tyllskjørt og masse sminke. Det er faktisk veldig vanlig at menn kler seg ut som kvinner under karnevalet.

En stor del av festlighetene foregår fra midnatt og langt ut i de tidlige morgentimene, når gatene er stappfulle av folk. Men du trenger ikke være natteravn for å få med deg Entierro de la Sardina – «Sardinens begravelse». Det er en spesiell seremoni som markerer slutten på karnevalet og – i sin opprinnelige betydning – starten på fasten etter en periode med fest og farger. I praksis handler det om å brenne en enorm, kunstig fisk – og hvem vil vel gå glipp av det?

• Gamle sko som tåler både søle og søl
• Flere lag med klær, for det kan bli kjølig på kvelden (men midt i festen er det varmt)
• Kontanter. Ikke alle boder tar kort
• Fulladet batteri, f.eks. en god middagslur i forkant – hvis du skal holde ut helt til morgengry