Kriseberedskap

For oss på Ving står de reisendes sikkerhet alltid i første rekke. Vårt sikkerhetsarbeide omfatter hele organisasjonen og handler både om forebyggende arbeid og beredskap dersom en akutt krise skulle oppstå på en destinasjon.

Ving følger alltid Utenriksdepartementets anbefalinger og arrangerer ikke reiser til land eller områder som Utenriksdepartementet fraråder å reise til.

Ving følger naturligvis de lokale lover, regler og normer som gjelder i hvert land.

Her finner du svar på de vanligste spørsmålene vi får om Vings kriseberedskap.

Hvordan ser Vings kriseberedskapsplan ut?

Vings kriseberedskapsplan omfatter flere områder av vår virksomhet, alt fra hvordan vi klassifiserer ulike hendelser, hvordan krisegruppen blir mobilisert, til beslutninger på reisemålet, opprettelse av nødnummer, hvordan vi mottar samtaler, informasjon og hvordan media skal håndteres m.m. Det er en levende plan som oppdateres kontinuerlig og som omfatter hele konsernet hvor Ving inngår.

Av hvem og hvordan har planen blitt utarbeidet?

Beredskapsplanen har blitt utarbeidet av vår sikkerhetsansvarlige sammen med våre katastrofeledere i ulike deler av konsernet. Den bygger på tidligere erfaringer og lærdom, samtidig som vi fortløpende tilpasser den med nye erfaringer og kunnskap, og ikke minst til ny teknikk og hjelpemidler.

Når blir planen aktivisert?

Vårt nordiske krisesenter er bemannet døgnet rundt. De mottar rapporter om hendelser fra hele verden, rapportene blir vurdert og relevante personer innen organisasjonen blir informert.

Hva definerer dere som en krise?

En krise defineres når en eller flere av hendelsene nedenfor inntreffer:

• Ulykke med flere skadde og/eller omkomne, større epidemi eller mange syke.
• Hendelser som involverer myndigheter som politi, brannvesen, sykehus, UD etc.
• Hendelser som krever innsats fra flere innstanser og i de tilfellene hvor tidsaspektet er kritisk (f.eks ved naturkatastrofer).
• Hendelser som vekker stor mediainteresse og som krever innsats fra Ving.

Utdannes personalet deres i krisehåndtering og eventuelt hvordan?

Allerede i vår grunnutdanning inngår sikkerhet og krisehåndtering som en viktig del i utdanningsplanen. Deretter skjer en fortløpende påbygging i løpet av tjenesteperioden, tilpasset den stillingen man har.

Hvordan tar dere hånd om gjestene deres dersom det oppstår en krise, på reisemålet og etter hjemkomst?

Gjestene våre er første prioritet ved ulykker. Vi forsøker å ta hånd om våre gjester på best mulig måte slik situasjonen og forholdene er, noe som avhenger av hva som har hendt og hvor det har hendt. Vi har tilgang til eksterne kriseteam fra SOS International og EuroAlarm som raskt kan komme til reisemålet og gi assistanse. Vi samarbeider også med myndigheter og forsikringsselskap for at våre gjester skal få tilbud om støtte og hjelp etter hjemkomst.

Er de reisende mer forsiktige etter de siste årenes terrortrusler og uroligheter?

Vi har ikke sett noen merkbar endring i reisevaner eller hvordan man opptrer på reisemålene.

Har dere besluttet noen endringer for å øke beredskapen i organisasjonen deres etter f.eks tsunamien, terrortrusler etc.?

Vi har alltid en høy beredskap, og naturligvis har de siste årenes større hendelser gitt oss erfaringer som vi nå drar nytte av, spesielt en mer effektiv utnyttelse av moderne tele- og IT-teknologi.

Hvilken er den verste krisen dere har vært utsatt for etter tsunamin?

Etter tsunamien har vi ikke opplevd noen større kriser, kun av den typen hendelser som vi kjenner fra før, og har rutiner på å løse fra tidligere.

Finnes det andre risikoer nå som ikke fantes for noen år siden?

Terrorattentat og terrortrusler har i de seneste årene blitt en mer reel trussel. De er naturligvis vanskelige å forutse.

Hvilke ombestilling- og avbestillingsregler gjelder til usikre reisemål?

Vi følger nøye UDs reiseanbefalinger. Dersom UD ikke fraråder reiser til et visst område gjelder vanlige ombestilling- og avbestillingsregler.