Kriseberedskap
For oss på Ving står de reisendes sikkerhet alltid i første
rekke. Vårt sikkerhetsarbeide omfatter hele organisasjonen og handler både om
forebyggende arbeid og beredskap dersom en akutt krise skulle oppstå på en
destinasjon.
Ving følger alltid Utenriksdepartementets anbefalinger og
arrangerer ikke reiser til land eller områder som Utenriksdepartementet
fraråder å reise til.
Ving følger naturligvis de
lokale lover, regler og normer som gjelder i hvert land.
Her finner du svar på de vanligste spørsmålene vi får om Vings
kriseberedskap.
Hvordan ser Vings
kriseberedskapsplan ut?
Vings kriseberedskapsplan omfatter flere områder av vår
virksomhet, alt fra hvordan vi klassifiserer ulike hendelser, hvordan
krisegruppen blir mobilisert, til beslutninger på reisemålet, opprettelse av
nødnummer, hvordan vi mottar samtaler, informasjon og hvordan media skal
håndteres m.m. Det er en levende plan som oppdateres kontinuerlig og som omfatter
hele konsernet hvor Ving inngår.
Av hvem og hvordan har planen
blitt utarbeidet?
Beredskapsplanen har blitt utarbeidet av vår
sikkerhetsansvarlige sammen med våre katastrofeledere i ulike deler av
konsernet. Den bygger på tidligere erfaringer og lærdom, samtidig som vi
fortløpende tilpasser den med nye erfaringer og kunnskap, og ikke minst til ny
teknikk og hjelpemidler.
Når blir planen aktivisert?
Vårt nordiske krisesenter er bemannet døgnet rundt. De
mottar rapporter om hendelser fra hele verden, rapportene blir vurdert og
relevante personer innen organisasjonen blir informert.
Hva definerer dere som en krise?
En krise defineres når en eller flere av hendelsene nedenfor
inntreffer:
- Ulykke med flere skadde og/eller omkomne, større
epidemi eller mange syke.
- Hendelser som involverer myndigheter som politi,
brannvesen, sykehus, UD etc.
- Hendelser som krever innsats fra flere
innstanser og i de tilfellene hvor tidsaspektet er kritisk (f.eks ved
naturkatastrofer).
- Hendelser som vekker stor mediainteresse og som
krever innsats fra Ving.
Utdannes personalet deres i krisehåndtering og eventuelt
hvordan?
Allerede i vår grunnutdanning inngår sikkerhet og
krisehåndtering som en viktig del i utdanningsplanen. Deretter skjer en
fortløpende påbygging i løpet av tjenesteperioden, tilpasset den stillingen man
har.
Hvordan tar dere hånd om gjestene deres dersom det oppstår
en krise, på reisemålet og etter hjemkomst?
Gjestene våre er første prioritet ved ulykker. Vi forsøker å
ta hånd om våre gjester på best mulig måte slik situasjonen og forholdene er,
noe som avhenger av hva som har hendt og hvor det har hendt. Vi har tilgang til
eksterne kriseteam fra SOS International og EuroAlarm som raskt kan komme til
reisemålet og gi assistanse. Vi samarbeider også med myndigheter og
forsikringsselskap for at våre gjester skal få tilbud om støtte og hjelp etter
hjemkomst.
Er de reisende mer forsiktige etter de siste årenes
terrortrusler og uroligheter?
Vi har ikke sett noen merkbar endring i reisevaner eller
hvordan man opptrer på reisemålene.
Har dere besluttet noen endringer for å øke beredskapen i
organisasjonen deres etter f.eks tsunamien, terrortrusler etc.?
Vi har alltid en høy beredskap, og naturligvis har de siste
årenes større hendelser gitt oss erfaringer som vi nå drar nytte av, spesielt
en mer effektiv utnyttelse av moderne tele- og IT-teknologi.
Hvilken er den verste krisen dere har vært utsatt for etter
tsunamin?
Etter tsunamien har vi ikke opplevd noen større kriser, kun
av den typen hendelser som vi kjenner fra før, og har rutiner på å løse fra
tidligere.
Finnes det andre risikoer nå som ikke fantes for noen år
siden?
Terrorattentat og terrortrusler har i de seneste årene blitt
en mer reel trussel. De er naturligvis vanskelige å forutse.
Hvilke ombestilling- og avbestillingsregler gjelder til
usikre reisemål?
Vi følger nøye UDs reiseanbefalinger. Dersom UD ikke
fraråder reiser til et visst område gjelder vanlige ombestilling- og
avbestillingsregler.