Fra restaurantens skyggefulle terrasse ser jeg ned på stranden i Petrovac, mens jeg venter på menyen. Badevakten vifter med armene for å veilede de badende gjestene i bølgene. Jeg kopierer badevaktens bevegelsesmønster for å få servitørens oppmerksomhet. I nabolandene pleier man å tulle om montenegrinernes tendens til å ta livet med ro. Ikke alt går fort i Montenegro, men så har også den herlige avslappede holdningen en tendens til å smitte over på feriegjestene.
Etter en stund lander blekkspruten min på bordet, perfekt grillet og med en klunk olivenolje, generøst krydret med hvitløk og salt. Ved siden av får jeg et glass Krstac, den lokale hvitvinen som gjerne serveres i flasker som ikke rommer særlig mer enn et glass. Skarp og tørr, og den fungerer perfekt til alle variasjonene av fisk og skalldyr som serveres langs Montenegros kyst – til høyst rimelige priser. Lunsjen min kommer på nøyaktig 14 euro, men du kan spise mye billigere om du vil. En god pizzabit og en øl koster sjeldent mer enn 5 euro, og det er nesten vanskelig å spise middag for mer enn 25. Da må du drikke en av de fremste vinene, og kanskje ta en hummer ved siden av.
I Montenegro kan du spise godt for en billig penge.
Montenegro er et lite land på Balkanhalvøya, med Adriaterhavet som nabo i vest og Serbia i øst. I sør ligger Albania, og i nord finner du Kroatia og Bosnia-Hercegovina. De fleste strendene i Montenegro ligger langs kysten i området som kalles Budvas riviera. Ettersom Montenegro er et lite land er heller ikke rivieraen den lengste, men fordelen med landets lille areal er blant annet at det er lett å reise rundt uten å bruke for mye tid. Det tar sjeldent mer enn en time å ta seg fra et sted til et annet, og bussene er punktlige og rimelige. I løpet av en uke rekker du fint to-tre utflukter, for eksempel for å utforske den flotte naturen eller den spennende historien – uten at brunfargen og avslappende strandliv må vike nevneverdig.
Når jeg går opp til busstasjonen i Petrovac møtes jeg av en vegg tapetsert med rutetabeller fra 70-tallet og frem til i dag. Etter litt leting finner jeg navnet på destinasjonen min: Porto Montenegro. Jeg føler meg ikke helt trygg på at tabellene stemmer, men tar sjansen og kjøper en billett. Når jeg får billetten min står det ryddig og oversiktlig avgangstid, destinasjon, pris og til og med hvilken perrong bussen kommer inn på. Bussen kommer når den skal, og ferden blir en minisafari gjennom det monte-
negrinske landskapet. Veien følger det bølgende landskapet, og de bratte åskammene er dekket av frodige vekster selv nå – i august – når det er over 30 grader. Ginstbusker, kristtorn, sypresser og oliventrær klamrer seg fast der det lar seg gjøre, og resultatet er minst femti nyanser av grønt der oppe i fjellsiden. Nå og da runder bussen en sving og gir oss panoramautsikt over kysten: lengst ned glitrer Adriaterhavet i solen, vi skimter små badeviker og en og annen landsby med lyserøde tegltak. Og selvfølgelig de bratte, grønnkledde fjellene og den blå himmelen. Det er et vakkert syn.
Yachtene ligger på rekke og rad i marinaen i Porto Montenegro.
Kontrasten er det første som slår meg når jeg kommer frem til Porto Montenegro. Den lille havnen er som en glitrende oase for de med ekstra tjukke lommebøker, eller i alle fall for yachtene deres. Båtene som ligger fortøyd her koster like mye som en middels stor by, og i butikkene kan du impulskjøpe en BMW eller en luksusleilighet på et par hundre kvadratmeter om du vil. Det gamle skipsverftet som lå her en gang i tiden har satt få spor, med unntak av den gamle kranen som har blitt omsorgsfullt bevart ute på en av pirene. Porto Montenegro er et vellykket resultat av en kanadisk investors drøm om å skape en av de fremste marinaene i Middelhavet. Marinaen er elegant, eksklusiv og imøtekommende, og det at byen Tivat ligger rett ved siden er som en bonus å regne: Får du nok av Rolex og Rolls er det bare noen få skritt som skal til for å komme tilbake til den montenegrinske hverdagen.
Fra Porto Montenegro er det også mindre enn 20 minutter til middelalderbyen Kotor med sin imponerende bymur. Mange mener bymuren er enda mer imponerende enn den som omgir Dubrovnik, for Kotors mur nøyer seg ikke med å omgi byen – den bukter seg høyt opp i fjellet bak byen, runder toppen og kommer ned igjen på den andre siden. Kotor er en av Montenegros best bevarte middelalderbyer, og er som en labyrint av smågater, kirker, palass og museer, ispedd hyggelige torg der turistene kan slappe av i skyggen med en kald øl og en rakija, det lokale brennevinet.
Kotor er vakker, og byen har en herlig atmosfære. Byen ble hardt rammet av et jordskjelv i 1979, men ble reist på nytt og er like sjarmerende som før. Selv lar jeg meg fascinere mest av et uforutsett kattemuseum og markedet rett utenfor bymuren. På sistnevnte frister bodene med lokale spesialiteter som skinke og geitost fra byen Njegusi, nyfanget fisk, nyplukket fiken og mange andre godsaker fra området rundt Kotor. Jeg tar frem kameraet, men forstår raskt at den som ikke vil kjøpe noe heller ikke får ta bilder. Det er vanskelig å kjøpe bare én type skinke når det finnes så mange å velge mellom. Det ene fører til andre, og snart står jeg der med en fullstappet pose. Etterpå får jeg ta så mange bilder jeg vil.
La deg friste av lokale spesialiteter: nyfanget fisk, nyplukkede fiken og andre godsaker fra både hav og land i Kotor-området.
Det blir plutselig så virkelig for meg at jeg befinner meg i Montenegro. Jeg står midt i en matentusiasts våte drøm. Rett foran meg troner bymuren med aner fra middelalderen. Bak meg ligger det glitrende Adriaterhavet og de bratte fjellsidene, og over meg brer den koboltblå himmelen seg utover i alle retninger, så langt øyet kan se. Og hvem vet, hvis jeg vifter litt med armene får jeg kanskje kjøpt en ost også.
Middelalderbyen Kotor er verdt et besøk.
Petrovac er en koselig landsby omgitt av hav og fjell omtrent midt på Budvas riviera. Det lille feriestedet har en rolig strandpromenade, et titalls restauranter, et par hundre meter strand og flere hotell bare et steinkast fra havet. Det finnes flere strender i gangavstand, og det går busser både nord og sør fra busstasjonen.
Becici kan friste med en av de lengste strendene på Budvas riviera, og strandpromenaden er perfekt for morgenjoggeturen. Her handler ferien stort sett om sol- og badeliv, men rett i nærheten ligger Budva – et betydelig større sted som du fint kan gå til om du er ute etter mer liv og røre.
Budvas eldste nabolag, Stari Grad, er som et utendørsmuseum, med ringmur og solblekede kirkevegger. Like nord ligger Mogren 1 og Mogren 2, to vakre, små strender skjult mellom de bratte klippene og havet. Sør for Stari Grad finner du det moderne Budva, der strandpromenaden er full av restauranter, butikker og nattklubber.
Vings reisemål Budva, Becici og Petrovac ligger ved kysten i Montenegro. Her er det middelhavsklima med varme, tørre somre og relativt milde vintre, selv om det hender at temperaturen kryper under 0-streken på natterstid i januar. Varmest og tørrest er det i juli og august, med ca. 28 grader på dagtid. Havet er varmt, vanntemperaturen ligger på rundt 25 grader. Sent på våren (mai–juni) og tidlig om høsten (september–oktober) er det deilig lufttemperaturer på rundt 20–25 grader på dagtid og 18–23 grader i vannet.